For lenge, lenge siden var det en gang en jente som kom fra lia som gikk under tilnavnet prinsessen i lia. Hun var ingen ekte prinsesse, men frosken i eventyret var ingen ekte frosk heller, så det gjør ikke noe.
Prinsessen hadde født en liten prins som hun kalte Andy Pandy etter en animert barneserie fra morgenprogrammet på tv2. Babyen lignet ganske mye da han hadde på pysj, så det passet godt. Andy Pandy var en veldig søt og snill baby som gjorde som babyer flest; sov, spiste og fyllte opp bleia til randen og vel så det. Prinsessen hadde ingenting i mot å ha en liten en å passe på, men det var en ganske ny tilværelse for henne så hun tilbringte mye tid i den magiske verdenen “world wide web” for å få tiden til å gå.
Favorittplassen til prinsessen var et spesielt rom som het chatrom og der møtte hun mange konger fra ulike land og provinser. De hadde løfter om gull og grønne skoger å by på, men prinsessen hadde lært leksa si og tenkte det var best å holde seg unna alle slike konger en stund.
Andy Pandy var et resultat av et kongelig besøk som ble om til en kort romanse som heldigvis gikk over før det rakk å begynne for alvor, men det var visst litt alvor i magen likevel. Prinsessen ville derfor bare snakke med alle kongene og ikke møte dem andre steder enn i dette rommet. Det var nok tryggest.
Kongene tok til takke med det de fikk, for prinsessen var både søt og sjarmerende og selv om de ikke fikk henne, Andy Pandy og halve kongeriket deres, kunne de veksle brev en stund og le sammen over alt og ingenting. Planen til prinsessen var en veldig god en, men det hadde vært en bedre en om hun hadde forutsett en liten detalj; kjærlighet. Man velger ikke hvem man elsker eller når, slik er det bare.
Det var nemlig en fattig studentfrosk som hadde lyttet til advarslene fra prinsessen og han aktet ikke å mase frem en kinodate med middag selv om han aldri så mye ønsket det. Han ventet tålmodig, for tålmodig det var han. (I senere tid har prinsessen også funnet ut at tålmodighet er en viktig faktor i livet med frosken på mange hold!)
Frosken var hyggelig og grei og hadde aldri et vondt ord å skrive. Prinsessen ble nesten litt snurt over hvor lite interessert han kunne virke og det pirret nysgjerrigheten hennes nok til å ønske å møte frosken. Hvem var denne frosken som ikke enda hadde ytret et ønske om verken gull, grønne skoger eller date?
Prinsessen sendte frosken en offisiell invitasjon til å ta henne i mot når hun kom på toget med Andy Pandy for å hilse på. Hun ønsket ikke å tildele mer informasjon enn nødvendig over hvor hun befant seg til det daglige og derfor ble det på den måten. Frosken takket heldigvis ja til invitasjonen og prinsessen skulle komme på besøk.
Møtet dem i mellom gikk overraskende greit og trivselsfaktoren slo til, men prinsessen savnet fortsatt den lille gløden fra frosken. Han virket interessert, men ikke interessert nok til å prøve seg på de normale dumme tingene gutter og menn gjerne gjør når de har pene piker på besøk. Det var frustrerende, men også veldig spennende. Dette hadde aldri hendt prinsessen før. Hun hadde heller aldri vært på besøk hos en frosk før, så en gang må vel være den første for alt.
Dagen gikk og hjemreisetidspunktet ble stadig utsatt, men ettersom det neste toget hjem hadde utviklet seg til å bli det siste hadde ikke prinsessen annet valg enn å reise og det ganske med en gang. Frosken var uheldigvis ikke av de raskeste frosker i verden og det hele endte opp i at toget forlot prinsessen og Andy Pandy. Prinsessen visste ikke sin arme råd og hadde virkelig trengt en prins i skinnende rustning til sin redning.
Frosken visste råd og fikk hentet alternativ transport i en gammel Volvo 240. Det var ikke slik prinsessen normalt kom seg fra a til b, men som eneste veien hjem var det den beste løsningen i verden for henne. Dette var ikke tiden til å være prippen.
Frosken ville mer enn gjerne frakte både prinsessen og hennes dyrebare last hjem igjen og på tross av nølingen hvorvidt hun ville frosken skulle vite hennes adresse lot hun det fare med det da frosken gadd å ta seg bryet med en nesten to timer lang kjøretur hver vei for hennes skyld.
Vel hjemme med en 240 godt plassert på parkeringsplassen utenfor prinsessen sitt hjem var det fortsatt ingen forsøk på noe som helst som kunne kategoriseres som verken slibrig eller frekt fra frosken sin side. Prinsessen var virkelig blitt irritert på dette nå og valgte å ta saken i egne hender.
Det var en veldig stjerneklar kveld og nokså kaldt. Prinsessen brukte kulden som unnskyldning for å få komme inn i armene hans før han måtte gå og det skulle ikke mer til enn det for å vekke frekke følelser i prinsessen. Hun kikket opp på ansiktet til frosken, for det var en ganske høy frosk dette her. Hun grep sjansen og tok et godt tak i øverste delen på frakken og dro ansiktet hans ned mot hennes for å gi ham et kyss.
Hun var ikke en ekte prinsesse, så han forble frosk, men siden han ikke var en ekte frosk var det greit det også. For det var frosken hun ville ha og frosken hun fikk. Veien fra det første kysset til i dag har vært lang og meningsfull, men han er den samme frosken i dag som den gangen og det er jeg veldig glad for.
Sign: Prinsessen i lia
Tips oss hvis dette innlegget er upassende