Jeg fikk en utfordring av Sylja og den gikk ut på å skrive seks positive ting om seg selv og legge ut et selvportrett også. Jeg skriver gjerne i en evighet og litt til om både det ene og det andre, men et bilde av meg her ser ut til å bli vanskelig..

Ikke fordi jeg er så motvillig, men http feilen ser ikke ut til å gi seg med det første, så jeg har litt å stri med enn så lenge.

La oss starte med de positive tingene:

1. Jeg er en veldig positiv person og smiler dag ut og dag inn om jeg får muligheten til det. Å ikke være glad er sjelden et alternativ.

2. Jeg er en veldig morsom person. Jeg ler mye og blir mye ledd av, både selvforskyldt og ikke.

3. Jeg er ærlig og veldig direkte med hva jeg mener. Både positivt og negativt det der, men ærlighet varer lengst og må da telle mer positivt enn noe annet.

4. “Rettferdigheten seirer alltid” er min levemåte og jeg heier på rettferdighet i alle aspekt av livet.

5. Jeg får ting gjort og selv om det er noe man ikke ønsker å gjøre, blir det gjort. Jeg er både effektiv og nevenyttig!

6. Jeg deler mer enn gjerne min lykke og er veldig glad i å elske alt som ønsker å bli elsket.

Jeg håper nå at bildet mitt vil dukke opp veldig snart, så lenge http feilen slutter å hjemsøke meg..

Jeg må nå sende fakkelen videre til seks personer, så jeg velger..:

Argus

Dag Eigil

Krokoline

Servius_quietus

_Snublefot_

hipors

Lykke til!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er en akkurat passe liten optimist, sjelden trist! Du skulle bare visst! Mye humør, mer vigør, men aldri som før. Du kan lett bli ør, så det spørs om du bør se det hele i din favør.

Ingen grunn til å vente når man kan bli kjent med en jente som er høy på livets rente. God som gull, aldri full av annet enn tull!

Når jeg blir stor vil jeg bli mor, bo der jeg bor og kun drive hor med min mann på hans skrivebord. En flott kar han, litt av en mann, han gjør alltid det han kan for å bistå med mat og vann.

Fra fremmedes tunger vil det å ha unger være verre enn hunger og kreftsvarte lunger, men vi har da barn og bestemor garn, hos naboen veggene runger.

Vi drømmer om hus, om boller og brus og å leve i sus og i dus. Vi tar nok med pus og lopper og lus og flytter og dytter til mor står og hytter med neven til han som sa “fus”.

Men ellers er jeg alltid sær, med vind og vær og kråketær. Men drømmen min er enkelt fin, ikke ost og vin, men forbli Frode sin. Frode jeg er evig din!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det regnet ikke lite i dag..

Det ble faktisk en liten bekk ut herfra også..

La oss håpe det blir rimeligere strøm!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja! Det var gøy! Kjempegøy, men nå er det ikke noe morsomt lenger. Jeg har sittet hjemme og ventet i snart fire timer på at eldstemann skal komme hjem fra skolen. Han kan ikke knyte sine egne sko enda og heller ikke plukke opp en telefon og ringe hjem når han blir med vennene sine hjem. Men å ta bussen og komme hjem fra skolen hverdag, på egenhånd, det får han faktisk til. Nesten hver gang! Nesten..

Jeg har veldig lyst å ta turen til sykehuset nå, må bare finne gutten først. Leie alle tre pent inn på fødestuen og si pent takk for lånet.

Det har vært koselig, gøy og spennende, men nå er jeg ferdig med å ha det gøy. Vær så god, ta dem tilbake. Det er ikke gøy mer.

Det er ikke at alle barna er ekle hele tiden, men jeg vet de vil ende opp sånn.. snart.. Så.. Takk for meg!

Jeg tror ikke det går .. Det er egentlig ikke der barna kommer fra, men jeg kommer ikke til å engang prøve å forestille meg hvordan det ville vært å returnere dem dit..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er stygt redd for at det spøker på soverommet mitt. Det er i hvertfall mannen min sikker på. Vi deler soverom og er begge enige at noe overnaturlig er på gang.

Rommet vårt så ut som dette:

Men bare en liten time etterpå så det ut som dette:

Det er noe mystisk og overnaturlig på gang..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette er et lånt eventyr som ikke skal leses av de som ikke forstår tittelen.

Det var en gang fi små tretter som skulle til puters for å sele. For å komme seg dit måtte de krysse en liten bro, men under den broen bodde den pigre dikken. De bestemte seg for å krysse broen én av gangen, så først kom den finste mitta. Hun hoppet seg opp på broen. <flipp flipp flipp>
“Hvem er det som hopper på min bro?” Ropte den pigre dikken.
“Det er meg, den finste mitta som er på vei til puters for å sele.”
“Da pummer jeg og koler deg!”
“Å nei, Å nei.. Pum ikke å kole meg, for det kommer en med mer erfaring etter meg.”
Den pigre dikken tenker seg om litt, men sier omsider; “la gå da.” Så hopper den finste mitta videre. <flipp flipp flipp>

Ikke lenge etterpå hører vi noen litt tydeligere hopp på broen. <flapp flapp flapp>
Den pigre dikken roper ut: “Hvem er det som hopper på min bro?”
“Det er meg, den fillomste metta som er på vei til puters for å sele.”
“Da pummer jeg og koler deg!”
“Å nei, Å nei.. Pum ikke å kole meg, for det kommer en med enormt mer erfaring etter meg.”
Den pigre dikken lurer på om han skal la denne gå for å vente på neste eller ikke, men ender opp med å svare; “Ja vel da!”
Den fillomste mitta hoppet raskt videre. <flapp flapp flapp>

Kort etter hørte vi igjen hoppingen bortover broen, men denne gangen enda litt kraftigere. <flopp flopp flopp>
Den pigre dikken roper ut: “Hvem er det som hopper på min bro?”
“Det er meg den firste støtta som er på vei til puters for å sele.”
“Da pummer jeg og koler deg!”
Den firste støtta smiler og svarer: “Ja bare pum og kol meg du, for jeg har nemlig firberblad i batta!”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ord kan de fleste ta i bruk og det er utallige måter å skrive at man elsker noen på..

“Jeg gir deg mitt hjerte og håper på ditt i retur.”

“Under månen blir vi ett uansett hvor vi befinner oss.”

“Jeg følte meg aldri hel, inntil jeg møtte deg.”

“Skulle våre veier skilles, vil min sjel dø ensom og forlatt.”

“Jeg trenger deg, jeg elsker deg og forguder deg.”

Men det kreves andre ting for å vise sin kjærlighet:

“En langstilket rose for hver dag jeg har kjent deg..”

“Et kyss sier mer enn tusen ord..”

“Å være der for deg er alt som betyr noe..”

“En dans i måneskinn på en stjerneklar natt..”

Så er det de av oss som ikke faller for klisjeer, lager sine egne eller som trenger å bruke ord som er større enn følelsen..

“Jeg håper du skjønner at du ble altfor full i går og at det får alle mine fibre i hele min kropp til å stritte i motstand over dine handlinger. Jeg lot deg sove da du trengte det, fant deg ett pledd og ryddet pent opp etter festen din. Ungene sov pent i hver sin seng og dørene ble låst. Jeg klarte ikke la deg være alene og la meg på sofaen like ved og håper du føler deg bedre i morgen og at vi begge er opplagte til en ny dag ved morgengry som er like ved. God natt.”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For lenge, lenge siden var det en gang en jente som kom fra lia som gikk under tilnavnet prinsessen i lia. Hun var ingen ekte prinsesse, men frosken i eventyret var ingen ekte frosk heller, så det gjør ikke noe.

Prinsessen hadde født en liten prins som hun kalte Andy Pandy etter en animert barneserie fra morgenprogrammet på tv2. Babyen lignet ganske mye da han hadde på pysj, så det passet godt. Andy Pandy var en veldig søt og snill baby som gjorde som babyer flest; sov, spiste og fyllte opp bleia til randen og vel så det. Prinsessen hadde ingenting i mot å ha en liten en å passe på, men det var en ganske ny tilværelse for henne så hun tilbringte mye tid i den magiske verdenen “world wide web” for å få tiden til å gå.

Favorittplassen til prinsessen var et spesielt rom som het chatrom og der møtte hun mange konger fra ulike land og provinser. De hadde løfter om gull og grønne skoger å by på, men prinsessen hadde lært leksa si og tenkte det var best å holde seg unna alle slike konger en stund.

Andy Pandy var et resultat av et kongelig besøk som ble om til en kort romanse som heldigvis gikk over før det rakk å begynne for alvor, men det var visst litt alvor i magen likevel. Prinsessen ville derfor bare snakke med alle kongene og ikke møte dem andre steder enn i dette rommet. Det var nok tryggest.

Kongene tok til takke med det de fikk, for prinsessen var både søt og sjarmerende og selv om de ikke fikk henne, Andy Pandy og halve kongeriket deres, kunne de veksle brev en stund og le sammen over alt og ingenting. Planen til prinsessen var en veldig god en, men det hadde vært en bedre en om hun hadde forutsett en liten detalj; kjærlighet. Man velger ikke hvem man elsker eller når, slik er det bare.

Det var nemlig en fattig studentfrosk som hadde lyttet til advarslene fra prinsessen og han aktet ikke å mase frem en kinodate med middag selv om han aldri så mye ønsket det. Han ventet tålmodig, for tålmodig det var han. (I senere tid har prinsessen også funnet ut at tålmodighet er en viktig faktor i livet med frosken på mange hold!)

Frosken var hyggelig og grei og hadde aldri et vondt ord å skrive. Prinsessen ble nesten litt snurt over hvor lite interessert han kunne virke og det pirret nysgjerrigheten hennes nok til å ønske å møte frosken. Hvem var denne frosken som ikke enda hadde ytret et ønske om verken gull, grønne skoger eller date?

Prinsessen sendte frosken en offisiell invitasjon til å ta henne i mot når hun kom på toget med Andy Pandy for å hilse på. Hun ønsket ikke å tildele mer informasjon enn nødvendig over hvor hun befant seg til det daglige og derfor ble det på den måten. Frosken takket heldigvis ja til invitasjonen og prinsessen skulle komme på besøk.

Møtet dem i mellom gikk overraskende greit og trivselsfaktoren slo til, men prinsessen savnet fortsatt den lille gløden fra frosken. Han virket interessert, men ikke interessert nok til å prøve seg på de normale dumme tingene gutter og menn gjerne gjør når de har pene piker på besøk. Det var frustrerende, men også veldig spennende. Dette hadde aldri hendt prinsessen før. Hun hadde heller aldri vært på besøk hos en frosk før, så en gang må vel være den første for alt.

Dagen gikk og hjemreisetidspunktet ble stadig utsatt, men ettersom det neste toget hjem hadde utviklet seg til å bli det siste hadde ikke prinsessen annet valg enn å reise og det ganske med en gang. Frosken var uheldigvis ikke av de raskeste frosker i verden og det hele endte opp i at toget forlot prinsessen og Andy Pandy. Prinsessen visste ikke sin arme råd og hadde virkelig trengt en prins i skinnende rustning til sin redning.

Frosken visste råd og fikk hentet alternativ transport i en gammel Volvo 240. Det var ikke slik prinsessen normalt kom seg fra a til b, men som eneste veien hjem var det den beste løsningen i verden for henne. Dette var ikke tiden til å være prippen.

Frosken ville mer enn gjerne frakte både prinsessen og hennes dyrebare last hjem igjen og på tross av nølingen hvorvidt hun ville frosken skulle vite hennes adresse lot hun det fare med det da frosken gadd å ta seg bryet med en nesten to timer lang kjøretur hver vei for hennes skyld.

Vel hjemme med en 240 godt plassert på parkeringsplassen utenfor prinsessen sitt hjem var det fortsatt ingen forsøk på noe som helst som kunne kategoriseres som verken slibrig eller frekt fra frosken sin side. Prinsessen var virkelig blitt irritert på dette nå og valgte å ta saken i egne hender.

Det var en veldig stjerneklar kveld og nokså kaldt. Prinsessen brukte kulden som unnskyldning for å få komme inn i armene hans før han måtte gå og det skulle ikke mer til enn det for å vekke frekke følelser i prinsessen. Hun kikket opp på ansiktet til frosken, for det var en ganske høy frosk dette her. Hun grep sjansen og tok et godt tak i øverste delen på frakken og dro ansiktet hans ned mot hennes for å gi ham et kyss.

Hun var ikke en ekte prinsesse, så han forble frosk, men siden han ikke var en ekte frosk var det greit det også. For det var frosken hun ville ha og frosken hun fikk. Veien fra det første kysset til i dag har vært lang og meningsfull, men han er den samme frosken i dag som den gangen og det er jeg veldig glad for.

Sign: Prinsessen i lia

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Forventninger er en morsom greie vi alle må lære å leve med. Om det er våre egne eller andres har fint lite å si, de er der og vi må forholde oss til dem.

Denne helgen skulle vi, som kjerenefamilien over alle kjernefamilier, sette av tid til å være sammen og finne på noe veldig gøy som alle ville ha glede av. Vi bestemte oss ganske raskt for å ta en tur på det tekniske museum på Kjelsås for å inspirere både liten og stor. Det ville bli en kjempedag og vi skulle avslutte med en tur på barnevennlig restaurant og alle skulle til og med få dessert. Det var bare så fryktelig dumt at Pappaen ble dårlig fredag kveld, etter at ungene hadde sovnet. De fikk ingen advarsel engang.

Neste morgen var barna klare til å dra før både Mammaen og Pappaen hadde rukket å åpne øynene og det var fryktelig leit å være den som måtte bringe det fæle budskapet. Vi kunne ikke dra selv om vi hadde aldri så lyst, for formen til Pappaen kunne ikke tillate det. Det må ha vært den verste bomben noen kunne ha sluppet. Vesla så ikke ut til å bry seg allverden. Med hennes fem måneder og ni dager skulle man tro hun ikke hadde noen formening om noe som helst annet enn om maten sin og pelsdyret som av og til sov i sengen hennes og duret i vei og det er etter hva vi har forstått bra ting.

Det ble ingen tur hele helgen, men med et løfte om at vi skulle dra så fort vi kunne i den ene hånden og en tur til vaskehallen med bilen i den andre, klarte jeg å ro helgen i land. Det var ikke enkelt, men vi kom oss gjennom helgen. Pappaen var ikke lenge dårlig, så vi fant ut at den beste dagen denne uken ville være mandag og siden det ikke lot seg gjøre å vente helt til neste helg måtte det bli mandag. Vi var helt klare til å dra fra det øyeblikket største broren kom hjem fra skolen. Mammaen holdt igjen litt til likevel, for vi ville ikke være der uten Pappaen og derfor måtte vi vente helt til klokken tre med å dra. Det var forferdelig lenge å vente, men med litt apekattfilmer på tv så gikk det så greit.

Fem på tre var vi klare og ute av døren, stellebag var pakket, vesla var i vognen og to miniatyrmenn var klare til den bemerkelsesverdige oppdagelsesferden sin på museum for aller første gang. Det tar teoretisk bare 6 minutter å gå opp til stasjonen, men med korte barneben og stor barnevogn var det nok lurt at Mammaen hadde planlagt god margin opp bakkene. Vi brukte godt og vel 20 minutter opp bakkene inkludert minst fem pauser og vi hadde enda ti minutter å vente med og det er sånn Mammaen liker det. All tid i verden på å rekke toget uten angst for å bli forlatt.

På toget gikk alt som en drøm og vi var framme på null komma svisj! Guttene hadde sittet stille hele turen og var klare for å gå den laaange veien fra Kjelsås stasjon til museet. Mammaen hadde prøvd å overtale guttene å ta toget en stasjon lenger for å sitte på med Pappaen fra jobben sin, men guttene skulle gå heeeele veien og i hvertfall ikke kjøre bil. Det er jo selvfølgelig ikke langt å gå, men på tross av all mulig psykologi ville ingen av Mammaens manipulasjonskunster kunne vinne i dag, for guttene visste hva de ville og da skulle de jaggu få velge det selv også.

Det er slike øyeblikk som disse da vi endelig var framme ved museet som får slike som meg til å begripe hva forventninger faktisk er. Guttene hadde gledet seg over lang tid (til barn å være) og gått glipp av denne sjansen tidligere. Dette var øyeblikket og jeg visste ikke hva jeg kunne verken si eller gjøre.
Det var stengt..

Vi ventet utenfor et mørkt museumslokale i høstvær uten et sted å gå i nesten én time før Pappaen kom.
Ungene gjorde lek ut av sporene Mammaen lagde i sanden med vognen da hun prøvde å roe ned en sulten og sliten liten en. Skuffelsen til barna var stor, men jeg mistenker at min var større. Heldigvis glemmer barn fort, men jeg må dessverre huske lenge.
Neste gang vi drar på teknisk museum, sjekker vi åpningstidene..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det første man tenker på når man hører den tittelen er kanskje eventyret om mannen som falt ned i pipa, fastbundet til en ku som hang utfor torvtaket mens kona var i åkeren og slo hvete. Likevel er det ikke fullt så ille i dagens samfunn, skulle mann og kone bytte plass for en dag. Menn er bedre utstyrt til å takle hverdagens meritter i form av husstell og barnepass. De har både internett og mobiltelefon som kan brukes til spørsmål og svar på ting de ikke nødvendigvis mestrer av naturlige årsaker.

Mannen min ble forlatt med to barn, katt og hus i går, med et løfte om at babyen skulle dukke opp utover kvelden uten mammaen. Mammaen skulle nemlig danse hele dagen og være barnefri siste delen av kurset som var hakket for avansert til å kunne danses med baby på armen. Det var selvfølgelig ikke noe problem, for han var vant med søndagsjobben sin som alenepappa og hadde alt under ganske god kontroll. Så er det nå engang slik at det mamma ikke vet, har hun heller ikke vondt av. Derfor kan hun dra på dansing, mene alt er vel og komme hjem til det samme hun forlot uten å egentlig ha fått med seg hvordan dagen var gått.

Det ble en guttedag til å begynne med, såpass vet jeg. Litt sykling, litt fotball og faktisk litt husarbeid i form av kabelfesting langs vegger og gulv. Kablene skulle selvfølgelig vært festet for x antall år siden, men det skal jeg ikke klage på, for i dag er det gjort. Det ble laget middag i løpet av ettermiddagen og ungene endte opp i seng, for det var slik jeg fant dem da jeg kom hjem.

Babyen hadde visstnok vært litt sulten da hun kom, men det hadde pappa løst veldig flott ved å gi grøt for andre gang i hennes liv og det var ikke mye som gikk inn og ned, men det var forsøket verdt for treningens skyld. Hadde hun vært ekstremt sulten, ville det gått ned. Guttene skulle selvfølgelig også spise middag og det ble en egendefinert spaghettigryte med kjøttpølse i og det var en suksess i følge pappaen. Det hørtes fornuftig ut da jeg fikk høre om den, men da jeg fikk smake litt på den selv fant jeg fort nok ut at det var pappakrydret mat og ikke så godt egnet for barnemunner. Jeg måtte gi opp å spise til slutt, for det brant litt vel mye i munnen selv for meg.

Jeg fant ikke ut hvor sterk maten var før lenge etter jeg kom hjem selv, så inntrykket mitt over hans imponerende innsats var overveldende. Til min store overraskelse hadde pappaen ikke bare gjort manneting og sett på fotballkamp, men han var nydusjet, nybarbert, hadde ryddet og vasket hele kjøkkenet hvilket inneholdt minst to særldeles ekle jobber som ingen jeg vet om kan fordra. Han hadde dekket bordet opp til mat da jeg kom inn i stuen og tent lys og pyntet med røde roser. Han befant seg på kjøkkenet og stod klar til å servere biff, løk og paprika surret i noe krydder som forøvrig også var veldig sterkt, men også veldig godt. Det var ment på voksne, så det falt meg ikke inn å klage på sterkheten.

Å stelle hjemme er visst ikke noe problem for denne karen, så det må han bare gjøre igjen. Barna hadde hatt en kjempefin dag, huset var renere da jeg kom hjem enn da jeg dro og jeg kom hjem til et varmt måltid og nystelt mann. Bedre kan det faktisk ikke bli, så om det ble litt mye krydder både her og der, tar jeg det som en bonus og drikker litt ekstra vann. Denne mannen kan å stelle hjemme og jeg gleder meg til neste søndag.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende